Kvalitet og bærekraft på prøvene

Hva kjennetegner en bærekraftig biobank?

En bærekraftig biobank inneholder prøver som har høy grad av kvalitet, og som treffer mål med hensyn til volum, type prøver og tilgjengelighet. Dette vil gjøre at biobanken kan bli brukt optimalt. Bærekraft er avhengig av en strategi for innsamling og bruk, gode samarbeidsparter, nok ressurser og investeringsvilje og selvfølgelig at biobanken har stor aktivitet. Kort fortalt kan en bærekraftig biobank kjennetegnes ved at prøver som er innsamlet i biobanken:

  • I stor grad blir brukt i forskningsprosjekter
  • Har volum som er egnet for å gjennomføre forskning med bruk av moderne metoder og utstyr
  • Innehar best mulig kvalitet for å kunne få forskningsresultater av høy standard
  • Imøtekommer ulike interessenters behov for prøvetyper
  • Er koblet til registre som gjør det mulig å gjenbruke data utledet fra prøvene

Hva gjør en biobank bærekraftig?

Kvalitet på prøvene er en selvfølge for å få gode forskningsresultater. Det har nå kommet en ISO standard også for biobanker, ISO 20387:2018. Hensikten med en slik standard er å spesifisere generelle krav til kompetanse og organisering av biobankvirksomhet for å  sikre kvaliteten av materiale tilpasset formålet.

  • Hvilke forhold kan påvirke kvalitet på prøvene?
  • Preanalytiske
  • Analytiske
  • Postanalytiske

Siden biobankprøver ofte lagres i lengre tid, både før og etter de analyseres, er kvalitetskontroll en viktig faktor for å sikre at prøvene innehar nødvendig kvalitet. Det er også viktig å ha prosedyrer (SOP-er) for behandling av prøvemateriale. For mer informasjon og eksempel på prosedyrebok vil vi anbefale å se til NoPSC biobank som er en state-of-the-art biobank ved OUS.
 
Operasjonell effektivitet og finansiell gjennomførbarhet er pilarer for en biobanks aktivitet og bærekraft, for ikke å glemme deltakernes tillit til å delta. Deltakere som har gitt sitt samtykke til forskning har en forventning om at prøvene skal brukes til forskning. En biobank som kun oppbevarer prøver, men som har liten eller ingen gjennomføringsevne eller aktivitet i bruken av innsamlede prøver, er i bunn og grunn lite verdt. En slik biobank forbruker kun ressurser og kan sies å ha brutt tilliten til deltakerne. Bærekraft er derfor mer enn ressurser, kvalitet og kvantitet - det er også basert på tillit og aksept fra deltakerne.
 
En måte å måle en biobanks bærekraft er med en såkalt  BRIF - Biobank Resource Impact Factor, som sier noe om en biobank blir brukt med hensyn til både kvantitet og kvalitet. Hensikten med en slik faktor er å øke tilgjengeliggjøring av biobankmateriale, og skal være et incentiv for deling av slike ressurser. 

Biobank Norge  er en nasjonal infrastruktur for biobanker. De har et samarbeid med BBMRI-ERIC som er en internasjonal infrastruktur for biobank og forskning, for tilgjengeliggjøring og deling av biobankressurser Intensjonen er å samle forskere, biobankere, industri og pasienter for å samarbeide om å drive forskning og utvikling fremover, gjennom nettopp å dele kompetanse, erfaring, materiale og metoder.

I regi av Biobank Norge har også biobankentusiasterfra alle regionale HF og universitet i Norge i fellesskap utarbeidet Beste praksis for norske biobanker.