Temperatur og type materiale

Biologisk materiale brytes ned med tiden. For å bevare materiale for fremtidig forskning må det lagres på en måte som bremser denne prosessen. Den mest effektive måten å gjøre dette på er nedfrysing og lagring ved lave temperaturer. Jo lavere temperatur, desto bedre. Man sier gjerne at det ikke kan bli for kaldt når man skal lagre biologisk materiale, men lagring ved svært lave temperaturer er kostbart.

Valg av lagringstemperatur vil avhenge av type materiale og eventuelle kjente analytter man ønsker å studere senere. I noen studier vet man ikke alltid ved prosjektstart hvilke analytter man ønsker å studere og det kan derfor være lurt å velge en temperatur som passer flest formål og mulige analyser. Noen typer molekyler degraderes lettere enn andre og krever andre lagringsforhold enn mer robuste molekyler.

Man skiller gjerne mellom normalfrysere (-20 °C), ultrafrysere (-80 °C) og kryofrysere (< - 136 °C). Mange velger å lagre sine forskningsbiobanker ved -80 °C. I tabellen under presenteres temperaturer det er mest vanlig å lagre ulike prøvematerialer på ved langtidslagring. Vær obs på at prøver til spesielle analyseformål kan ha egne krav til måten nedfrysing skal foregå på, for eksempel levende celler.

Prøvetype	Lagringstemperatur ved langtidslagring
Urin	- 80 °C
Plasma	- 80 °C / - 196 °C
Fullblod	- 80 °C / - 196 °C
DNA	- 20 °C
RNA	- 80 °C
Vev	- 80 °C (hurtigfryses på LN₂ først)
Celler	- 196 °C
Feces	- 80 °C
Morsmelk	- 20 °C