Valg av fryser - kistefryser eller skapfryser?

Er det best å bruke en skapfryser eller en kistefryser? En skapfryser har åpning i front og tar opp betydelig mindre gulvplass enn en kistefryser. Det vil si at man får lagret flere prøver per kvadratmeter enn ved bruk av kistefrysere. Skapfrysere har normalt aktive kjøleflater i de tre vertikale veggene, samt i tak og bunn, men passiv isolasjon i døren. Kistefrysere har toppåpning og normalt aktiv kjøleflate i øverste 2/3 av alle fire sideveggene, og passiv isolasjon i bunn og lokk.

Ulempen med skapfrysere er at de er utsatt for såkalt kulderas ved åpning. Kald luft er tyngre enn varm luft slik at luften i fryseren vil "renne ut" ved åpning og føre til en midlertidig temperaturøkning i fryseren. Når den kalde luften renner ut, trenger varm, fuktig luft inn fryseren, noe som gir kondens og ising på prøver og interiør. Ved høy åpne- og lukkefrekvens vil dette være ugunstig. Nyere skapfrysere har riktignok løsninger som minimerer kulderas og temperatursvingninger, men ved langtidslagring av biologisk materiale anbefales bruk av kistefrysere.

Ved lagring av levende celler er det vanligst å benytte nitrogentanker der prøvene enten lagres i flytende nitrogen eller i gassfasen som holder - 196 °C. Nitrogenlagring forutsetter jevnlig bytte av nitrogentanker eller mulighet for tilkobling til sentral nitrogentilførsel. På OUS er dette en utfordring både med tanke på plass og nitrogentilførsel. Et alternativ er mekaniske (kompressorbaserte) kryofrysere som er kistefrysere som holder temperatur ned mot - 150 °C. Denne løsningen er særlig sårbar for driftsstans og kun anbefalt dersom nitrogenlagring er utelukket. Både nitrogentanker og mekaniske kryofrysere er kostbare, med en startpris på om lag 150.000 eks mva. 

Størrelse og format på frysere avgjøres som regel av hva man har plass til. Prismessig lønner det seg ofte å kjøpe en stor fryser, da de kostbare elementene er kjølesystemene, ikke selve boksen. Det er uansett viktig å sjekke at fryserens dimensjoner er i samsvar med størrelses- og vektbegrensninger på dører og heiser, samt gulvets bæreevne i lagringslokalet. 

Det anbefales å bruke tid på kalkyler over antall prøver som kan lagres i fryser, kostnad ved innkjøp av fryser, nedskrivingstid, servicekostnader, strømutgifter mm. Dette vil kunne gi et estimat av hva det koster å ha en fryser i drift per år, og hvor mange prøver (rør) kostnaden kan fordeles på. Dette vil m.a.o. tilsvare en lagringspris (utleiepris) pr rør pr år. Ved OUS benyttes i stor grad kistefrysere i størrelsesorden 500-700 liter til langtidslagring av biobanker. Dersom du skal lagre fryseren din ved Regional lagringsfasilitet («Myrens verksted») må du velge en kistefryser siden de kun har kistefrysere til backup.

Stativene ("racks") som benyttes i kistefrysere og skapfrysere er forskjellige, slik at det kan være en fordel å ha samme format dersom man har flere frysere fra før, eller for eksempel har en reservefryser som skal benyttes ved fryserhavari. Stativer kjøpes ofte sammen med fryserne og utgjør en ikke ubetydelig andel av kostnaden. Det finnes et utall varianter av stativer tilpasset ulike frysere og bokser. Hør med leverandør hva som passer ditt formål.